Den elektroniske signaturen eIDAS
En eIDAS-kompatibel elektronisk signatur følger åtte tekniske trinn som er spesifikt definert i artikkel 24-42 i forordning (EU) nr. 910/2014 og artikkel 1366 i Civil Code.
Denne siden dokumenterer hvert trinn med sitt nøyaktige regelmessige sitat. Den er utformet som en stabil referanse for legaltech journalister, B2B-kjøpere og jurister hver sitert artikkel kan sjekkes på EUR-Lex eller Legifrance via lenkene som er gitt.
De åtte tekniske trinnene
Fra å sende dokumentet til arkivering som beviser 10 år, hver fase siterer den eksakte artikkelen som styrer den.
- 1
1. Send dokumentet for underskrift
Dokumentet (PDF, bilde, kontrakt) lastes opp av utstederen og er knyttet til en eller flere e-postadresser til signaturene. eIDAS-forordningen definerer elektronisk signatur som data i elektronisk form, som er lagt til eller forbundet logisk med andre data i elektronisk form og som signaturen bruker til å signere (artikel 3 §10).
Reglerende sitat: Règlement (UE) n° 910/2014 (eIDAS) — art. 3 §10
Définition de la signature électronique
- 2
2. Identifikasjon av underskriveren
For å oppnå AES-nivået (utviklet signatur) krever reglementet unikt identifikasjon av signaturen (artikel 26 a). Konkret: OTP SMS på verifisert telefon, ID-kontroll ved videoopptak, eller sterk identifikasjon via en EU-notifisert ID-leverandør (FranceConnect+, itsme, BankID).
Reglerende sitat: Règlement (UE) n° 910/2014 (eIDAS) — art. 24
Vérification d'identité du signataire (AES/QES)
- 3
3. Innsamling av informert samtykke
Den som signerer må ha lest innholdet og uttrykt sin vilje til å signere. § 1366 i sivile lovverket krever at den som utsteder [det elektroniske] kan identifiseres og at signaturen legges på under forhold som kan garantere integriteten . Konkret: visning av dokumentet som kan merkes, sjekk av samtykke, håndskrevet om det kreves av visse bransjer (forsikring art. L132-5-1 i forsikringsloven).
Reglerende sitat: Code civil — art. 1366
Force probante de l'écrit électronique (consentement éclairé)
- 4
4. Sterk kryptografisk autentisering
Artikkel 26 i eIDAS-forordningen krever for AES at signaturen er unikt knyttet til signaturen (artikkel 26 b) OG er opprettet ved hjelp av data for opprettelse av elektronisk signatur som signaturen kan bruke med et høyt nivå av tillit under sin eksklusiv kontroll (artikkel 26 c).
Reglerende sitat: Règlement (UE) n° 910/2014 (eIDAS) — art. 26 (b) & (c)
Lien univoque signature–signataire + détection altération
- 5
5. Anbringelse av signatur på dokumentet
Den elektroniske signaturen er kryptografisk knyttet til dokumentets innhold ved hashing SHA-256. § 1367 i den sivile lovboken krever en pålitelig identifiseringsprosess; denne påliteligheten er presumert, inntil det motsatte er bevist, for kvalifisert signatur (dekret nr. 2017-1416) — det er denne omvendte bevisbyrden som gjør QES så kraftig. For en enkel eller avansert signatur dokumenteres påliteligheten gjennom bevisdokumentasjonen. I PAdES-formatet (PDF Advanced Electronic Signatures) er signaturen innebygd i selve PDF-en.
Reglerende sitat: Code civil — art. 1367
Présomption de fiabilité du procédé de signature électronique
- 6
6. Elektronisk tidsangivelse
En RFC 3161-tidsstempel-token, utstedt av en tredjeparts tidsangivelsesmyndighet, påføres signaturen: den fastslår på en verifiserbar måte signaturens dato og klokkeslett. eIDAS-forordningen regulerer elektronisk tidsangivelse i artikkel 41 og 42: et tidsstempel kan ikke utelukkes som bevis bare fordi det er elektronisk (art. 41 §1), og bare kvalifisert tidsangivelse, utstedt av en kvalifisert leverandør, nyter godt av formodningen om nøyaktighet av dato og klokkeslett (art. 41 §2).
Reglerende sitat: Règlement (UE) n° 910/2014 (eIDAS) — art. 41 & 42
Horodatage électronique qualifié (preuve de la date)
- 7
7. Kryptografisk avvik og oppdagelse av forvrengning
Et kvalifisert elektronisk segl (art. 35–40 i eIDAS-forordningen) påføres det signerte dokumentet for å garantere dets integritet. Enhver senere endring av innholdet – selv om det bare dreier seg om én byte – ugyldiggjør automatisk seglet, og dermed signaturen. Denne kryptografiske egenskapen («tamper evidence») er det som gjør eIDAS-signaturen overlegen i forhold til håndskrevet signatur: på papir er det svært vanskelig å oppdage en diskret endring; i eIDAS er det mekanisk umulig å skjule den.
Reglerende sitat: Règlement (UE) n° 910/2014 (eIDAS) — art. 35–40
Cachet électronique qualifié + intégrité cryptographique
- 8
8. Arkivering av bevisverdi
Det underskrevne dokumentet + dets eIDAS-trail (identitet, tidsstempling, sertifikater, stempel) arkiveres i henhold til kravene i AFNOR-standarden NF Z42-013 ( elektronisk arkivering av bevisverdi ).
Reglerende sitat: Norme AFNOR NF Z42-013
Archivage électronique à valeur probante (10 ans minimum)
Hvorfor disse åtte trinnene er uadskillelige
Hvert trinn adresserer en distinkt juridisk risiko. Uten identitetsverifisering kan underskriveren benekte å være forfatteren (trinn 2). Uten informert samtykke kan signaturen angripes for mangel på samtykke (art. 1130 CCiv, trinn 3). Uten sterk kryptografisk autentisering er enestillingen til sammenhengen signatur–underskriver diskutabel (trinn 4). Uten tidsangivelse kan datoen diskuteres (trinn 6). Uten forseglingen kan dokumentets integritet angripes senere (trinn 7). Uten arkivering med bevisverdi forsvinner beviset (trinn 8). Styrken til eIDAS kommer nettopp fra sammenhengen av disse 8 garantiene: ingen er valgfri i en korrekt implementert AES-arbeidsflyt.
For å gå videre
Bruk eIDAS-sporet på dokumentene dine
Gratis plan, uten kredittkort, avansert AES eIDAS-signering, arkivering 10 år inkludert.