Før eIDAS hadde hver medlemsstat i Den europeiske union sitt eget regelverk for elektroniske signaturer, noe som skapte juridisk fragmentering som bremset grensekryssende handel. En elektronisk signatur som var gyldig i Frankrike, ble ikke nødvendigvis anerkjent i Tyskland eller Spania.
Forordning (EU) nr. 910/2014, kalt eIDAS (Electronic IDentification, Authentication and trust Services), ble vedtatt 23. juli 2014 og trådte i kraft 1. juli 2016. Som forordning (og ikke direktiv) gjelder den direkte og ensartet i alle 27 medlemsstater, uten nasjonal gjennomføring.
eIDAS forfølger tre hovedmål: å skape et digitalt indre marked i Europa gjennom gjensidig anerkjennelse av elektroniske identiteter, å garantere juridisk sikkerhet for grensekryssende elektroniske transaksjoner, og å etablere et tillitsrammeverk for digitale tjenester via kvalifiserte tiltrodde tjenesteleverandører (QTSP — Qualified Trust Service Provider).