Frilans- og oppdragsavtale – mal

Presentasjon

En frilans- eller oppdragsavtale regulerer forholdet mellom en oppdragsgiver (næringsdrivende eller privatperson) og en selvstendig oppdragstaker som utfører et avgrenset oppdrag mot vederlag, uten å bli ansatt. Avtalen bygger på den alminnelige avtalefriheten etter avtaleloven av 1918, som ikke stiller formkrav til denne typen kontrakter, men hvor et skriftlig dokument er avgjørende for bevisformål og for å tydeliggjøre partenes forventninger. Det mest sentrale rettslige spørsmålet ved bruk av frilansavtaler i Norge er grensen mot et ansettelsesforhold. Arbeidsmiljøloven (aml.) § 1-8 definerer arbeidstaker som den som utfører arbeid i en annens tjeneste, og en rekke rettsavgjørelser (blant annet Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2013 s. 354, den såkalte "Beredskapshjem"-saken) har fastslått at det er realiteten i forholdet, ikke kontraktens tittel, som avgjør klassifiseringen. Sentrale momenter i denne vurderingen («arbeidstakerbegrepet») er blant annet: om oppdragstakeren underlegges oppdragsgivers instruksjonsmyndighet med hensyn til arbeidstid, arbeidssted og utførelsesmåte; om oppdragstakeren bærer den økonomiske risikoen for eget arbeid og selv eier driftsmidlene; om vederlaget faktureres med merverdiavgift (MVA) og organisasjonsnummer fra et registrert enkeltpersonforetak eller AS, i motsetning til lønn med forskuddstrekk; om oppdragstakeren har flere oppdragsgivere og dermed reell frihet til å avslå oppdrag; og om oppdraget er tidsavgrenset til et bestemt resultat snarere enn en løpende, integrert arbeidsinnsats i virksomheten. Dersom forholdet reelt sett bærer preg av et ansettelsesforhold («proforma-frilansing» eller skinnselvstendighet), kan oppdragstakeren kreve å bli ansett som arbeidstaker med de rettigheter dette medfører (stillingsvern, feriepenger, sykepenger, pensjon mv.), uavhengig av avtalens ordlyd. Partene: oppdragsgiveren (den som bestiller tjenesten) og oppdragstakeren (den selvstendig næringsdrivende som utfører oppdraget, typisk med eget organisasjonsnummer i Enhetsregisteret). Sentrale bestemmelser: beskrivelse av oppdraget og leveransen, vederlag og faktureringsmåte (inkludert MVA der dette gjelder), varighet og oppsigelsesadgang, eiendomsrett til arbeidsresultater og immaterielle rettigheter, taushetsplikt, eventuell konkurranseklausul, samt en uttrykkelig bekreftelse av at oppdragstakeren opptrer som selvstendig næringsdrivende og selv er ansvarlig for skatt, MVA og trygdeavgift. Vanlige feil: å bruke betegnelsen "frilansavtale" uten at realiteten i samarbeidet faktisk støtter en selvstendig status (for eksempel ved å pålegge faste arbeidstider og eksklusivitet identisk med en ansettelse); å utelate en klar beskrivelse av leveransen og betalingsvilkårene; og å glemme regulering av opphavsrett til det som produseres under oppdraget.

Informasjon som skal tilpasses

• Oppdragsgivers navn/firma

• Oppdragsgivers organisasjonsnummer

• Oppdragsgivers adresse

• Oppdragstakers navn/firma

• Oppdragstakers organisasjonsnummer (enkeltpersonforetak/AS)

• Oppdragstakers adresse

• Beskrivelse av oppdraget/leveransen

• Startdato for oppdraget

• Sluttdato eller antatt varighet

• Vederlag (beløp)

• Faktureringsmåte (fastpris/timepris)

• Oppdragstaker er registrert i Merverdiavgiftsregisteret

• Oppsigelsesfrist (antall dager)

• Konkurranseklausul (tekst, hvis relevant)

• Dato for signering

Tilpass malen din

Ofte stilte spørsmål

Hvordan skiller en frilansavtale seg fra en arbeidsavtale?

Det avgjørende er realiteten i samarbeidet, ikke avtalens tittel. Momenter som taler for et arbeidsforhold er blant annet oppdragsgivers instruksjonsmyndighet over arbeidstid og utførelse, manglende økonomisk risiko for oppdragstakeren, og fravær av fakturering med MVA og organisasjonsnummer. Er disse momentene til stede, kan oppdragstakeren kreve å bli ansett som arbeidstaker etter arbeidsmiljøloven § 1-8, uavhengig av hva avtalen kalles.

Må oppdragstakeren være registrert med organisasjonsnummer?

Det er ikke et absolutt rettslig krav for enhver avtale, men det styrker vesentlig vurderingen av at oppdragstakeren er reelt selvstendig næringsdrivende, og er nødvendig for korrekt fakturering med eventuell merverdiavgift.

Kan oppdragsgiver bestemme oppdragstakerens arbeidstid?

En reell frilansavtale bør la oppdragstakeren styre egen arbeidstid og -metode. Detaljert instruksjonsmyndighet over arbeidstid og -sted er et av de sterkeste momentene som taler for at forholdet i realiteten er et ansettelsesforhold.

Hvem eier rettighetene til det oppdragstakeren produserer?

Dette bør reguleres uttrykkelig i avtalen. Uten en klar klausul kan opphavsretten til verk som skapes under oppdraget som utgangspunkt forbli hos den som har skapt verket, det vil si oppdragstakeren.

Hva skjer hvis forholdet i praksis viser seg å være et ansettelsesforhold?

Dersom en domstol eller Arbeidstilsynet kommer til at forholdet reelt sett er et ansettelsesforhold, kan oppdragstakeren kreve rettigheter som stillingsvern, feriepenger og pensjon som om vedkommende hadde vært ansatt fra oppdragets start, uavhengig av at partene kalte det en frilansavtale.

Tilknyttede maler