Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din på nettstedet vårt. Informasjonskapsler som er strengt nødvendige for tjenestens funksjon, er alltid aktive. Les mer om vår cookiepolicy
En frilans- eller oppdragsavtale regulerer forholdet mellom en oppdragsgiver (næringsdrivende eller privatperson) og en selvstendig oppdragstaker som utfører et avgrenset oppdrag mot vederlag, uten å bli ansatt. Avtalen bygger på den alminnelige avtalefriheten etter avtaleloven av 1918, som ikke stiller formkrav til denne typen kontrakter, men hvor et skriftlig dokument er avgjørende for bevisformål og for å tydeliggjøre partenes forventninger. Det mest sentrale rettslige spørsmålet ved bruk av frilansavtaler i Norge er grensen mot et ansettelsesforhold. Arbeidsmiljøloven (aml.) § 1-8 definerer arbeidstaker som den som utfører arbeid i en annens tjeneste, og en rekke rettsavgjørelser (blant annet Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2013 s. 354, den såkalte "Beredskapshjem"-saken) har fastslått at det er realiteten i forholdet, ikke kontraktens tittel, som avgjør klassifiseringen. Sentrale momenter i denne vurderingen («arbeidstakerbegrepet») er blant annet: om oppdragstakeren underlegges oppdragsgivers instruksjonsmyndighet med hensyn til arbeidstid, arbeidssted og utførelsesmåte; om oppdragstakeren bærer den økonomiske risikoen for eget arbeid og selv eier driftsmidlene; om vederlaget faktureres med merverdiavgift (MVA) og organisasjonsnummer fra et registrert enkeltpersonforetak eller AS, i motsetning til lønn med forskuddstrekk; om oppdragstakeren har flere oppdragsgivere og dermed reell frihet til å avslå oppdrag; og om oppdraget er tidsavgrenset til et bestemt resultat snarere enn en løpende, integrert arbeidsinnsats i virksomheten. Dersom forholdet reelt sett bærer preg av et ansettelsesforhold («proforma-frilansing» eller skinnselvstendighet), kan oppdragstakeren kreve å bli ansett som arbeidstaker med de rettigheter dette medfører (stillingsvern, feriepenger, sykepenger, pensjon mv.), uavhengig av avtalens ordlyd. Partene: oppdragsgiveren (den som bestiller tjenesten) og oppdragstakeren (den selvstendig næringsdrivende som utfører oppdraget, typisk med eget organisasjonsnummer i Enhetsregisteret). Sentrale bestemmelser: beskrivelse av oppdraget og leveransen, vederlag og faktureringsmåte (inkludert MVA der dette gjelder), varighet og oppsigelsesadgang, eiendomsrett til arbeidsresultater og immaterielle rettigheter, taushetsplikt, eventuell konkurranseklausul, samt en uttrykkelig bekreftelse av at oppdragstakeren opptrer som selvstendig næringsdrivende og selv er ansvarlig for skatt, MVA og trygdeavgift. Vanlige feil: å bruke betegnelsen "frilansavtale" uten at realiteten i samarbeidet faktisk støtter en selvstendig status (for eksempel ved å pålegge faste arbeidstider og eksklusivitet identisk med en ansettelse); å utelate en klar beskrivelse av leveransen og betalingsvilkårene; og å glemme regulering av opphavsrett til det som produseres under oppdraget.
Oppdragsgivers navn/firma
Oppdragsgivers organisasjonsnummer
Oppdragsgivers adresse
Oppdragstakers navn/firma
Oppdragstakers organisasjonsnummer (enkeltpersonforetak/AS)
Oppdragstakers adresse
Beskrivelse av oppdraget/leveransen
Startdato for oppdraget
Sluttdato eller antatt varighet
Vederlag (beløp)
Faktureringsmåte (fastpris/timepris)
Oppdragstaker er registrert i Merverdiavgiftsregisteret
Oppsigelsesfrist (antall dager)
Konkurranseklausul (tekst, hvis relevant)
Dato for signering