Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din på nettstedet vårt. Informasjonskapsler som er strengt nødvendige for tjenestens funksjon, er alltid aktive. Les mer om vår cookiepolicy
Et gjeldsbrev er et dokument der en person (låntaker) forplikter seg til å betale tilbake et bestemt pengebeløp til en annen person (långiver), og som samtidig stifter selve låneavtalen. I motsetning til en gjeldserkjennelse, som kun bekrefter en gjeld som allerede eksisterer, er gjeldsbrevet den rettslige handlingen som skaper lånet: långiver stiller beløpet til rådighet, og låntaker påtar seg en tilbakebetalingsplikt fra og med undertegningen. Rettslig grunnlag: avtaleinngåelsen mellom partene bygger på de alminnelige prinsippene i avtaleloven av 1918, som regulerer tilbud, aksept og bindende avtaleinngåelse mellom private parter. Selve gjeldsbrevet som dokumenttype — og særlig dets funksjon som omsetningsgjenstand og bevismiddel for kravet — reguleres av gjeldsbrevloven av 1939, som skiller mellom enkle gjeldsbrev (utstedt til en navngitt person) og løpende gjeldsbrev (som kan overdras til tredjepart ved endossement, jf. gjeldsbrevloven kapittel 2). For de fleste lån mellom privatpersoner er det enkle gjeldsbrevet den relevante formen, siden partene normalt ikke ønsker at fordringen skal kunne omsettes videre. Renter og forsinket betaling: dersom partene avtaler rente på lånet, bør rentesatsen og beregningsmåten fremgå uttrykkelig av dokumentet. Ved forsinket tilbakebetaling kommer forsinkelsesrenteloven til anvendelse, som fastsetter en lovbestemt forsinkelsesrente dersom partene ikke har avtalt noe annet, og som gir långiver rett til å kreve denne renten fra forfallsdato uten at det er nødvendig med særskilt purring eller påkrav i alle tilfeller. Når bør det brukes: gjeldsbrevet bør benyttes hver gang en privatperson låner ut penger til en annen privatperson — for eksempel innad i familie, mellom venner, eller ved forskudd på arv — og partene ønsker en skriftlig, rettslig bindende dokumentasjon av lånevilkårene fra starten av, i stedet for en muntlig avtale som er vanskelig å bevise senere. Parter: långiver (den som låner ut pengene) og låntaker (den som mottar lånet og forplikter seg til å betale det tilbake). Sentrale vilkår: lånebeløpet, utbetalingsdato, nedbetalingsplan eller forfallsdato, eventuell rentesats, sikkerhet (dersom avtalt), og konsekvenser ved mislighold. Vanlige feil: å unnlate å presisere om lånet er rentefritt eller rentebærende, å ikke fastsette en konkret forfallsdato eller nedbetalingsplan, og å forveksle gjeldsbrevet med en gjeldserkjennelse når formålet faktisk er å stifte et nytt lån og ikke bekrefte en eksisterende gjeld.
Långivers fulle navn
Långivers adresse
Låntakers fulle navn
Låntakers adresse
Lånebeløp (NOK)
Dato for utbetaling av lånet
Nedbetalingsplan eller tilbakebetalingsmåte
Forfallsdato for full tilbakebetaling
Årlig rentesats i prosent (dersom rentebærende lån)
Eventuell avtalt sikkerhet for lånet
Dato for undertegning