Gjensidig taushetserklæring – mal

Presentasjon

En gjensidig taushetserklæring (NDA – Non-Disclosure Agreement) er en avtale der to parter forplikter seg til å bevare taushet om konfidensielle opplysninger de utveksler seg imellom, for eksempel i forbindelse med forhandlinger, et potensielt samarbeid, en due diligence-prosess eller utvikling av et felles prosjekt. I motsetning til en ensidig NDA forplikter en gjensidig erklæring begge parter likt, ettersom begge kan komme til å dele sensitiv informasjon med hverandre. Rettslig grunnlag: taushetserklæringen er i utgangspunktet en ordinær avtale regulert av alminnelig avtalerett, herunder avtaleloven (lov 31. mai 1918 nr. 4). Partene står i stor grad fritt til å avtale hva som skal regnes som konfidensiell informasjon, varigheten av taushetsplikten, og hvilke konsekvenser brudd skal medføre. I tillegg til den kontraktsrettslige reguleringen gir lov om vern av forretningshemmeligheter (lov 27. mars 2020 nr. 15) et eget lovbestemt vern for opplysninger som oppfyller lovens vilkår for å utgjøre en forretningshemmelighet (hemmelig, har kommersiell verdi som følge av hemmeligholdet, og er gjenstand for rimelige tiltak for å holdes hemmelig). Denne loven gjennomfører EUs direktiv om forretningshemmeligheter (2016/943) og gir grunnlag for sanksjoner som forbud, erstatning og tilbakekall selv uten en skriftlig avtale — men en skriftlig taushetserklæring styrker beviskraften betydelig og gjør det enklere å dokumentere hva som faktisk ble utlevert, når, og under hvilke forutsetninger. Når brukes en gjensidig taushetserklæring: forut for forretningsforhandlinger, ved vurdering av et potensielt oppkjøp eller samarbeid, ved deling av forretningsplaner, kundelister, tekniske spesifikasjoner, kildekode eller annen sensitiv informasjon mellom to virksomheter som begge risikerer å avsløre egne hemmeligheter. Parter: to virksomheter (eller en virksomhet og en enkeltperson) som gjensidig skal dele konfidensiell informasjon med hverandre. Sentrale bestemmelser: definisjon av hva som utgjør konfidensiell informasjon, unntak fra taushetsplikten (offentlig kjent informasjon, informasjon mottakeren allerede besatt, informasjon som må utleveres etter lovpålagt plikt), varighet av taushetsplikten (også etter avtalens opphør), forbud mot bruk av informasjonen til andre formål enn det avtalte, og konsekvenser ved brudd. Vanlige feil: å definere konfidensiell informasjon for vidt eller for vagt (noe som svekker håndhevbarheten), å glemme å regulere varigheten av taushetsplikten etter at samarbeidet eventuelt avsluttes, og å utelate en bestemmelse om hva som skal skje med utlevert materiale (retur eller sletting) dersom partene ikke går videre med samarbeidet.

Informasjon som skal tilpasses

• Navn/firma til part A

• Organisasjonsnummer til part A

• Adresse til part A

• Navn/firma til part B

• Organisasjonsnummer til part B

• Adresse til part B

• Formål med utveksling av informasjon

• Varighet av taushetsplikten etter opphør (år)

• Konvensjonalbot ved brudd (NOK, valgfritt)

• Dato for signering

Tilpass malen din

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen mellom en gjensidig og en ensidig taushetserklæring?

I en ensidig NDA er det bare én part som deler konfidensiell informasjon og dermed er beskyttet. I en gjensidig NDA forplikter begge parter seg likt til taushet, fordi begge risikerer å avsløre sensitiv informasjon overfor hverandre — typisk ved forhandlinger der begge sider deler forretningshemmeligheter.

Er en taushetserklæring nødvendig når vi allerede har vern etter forretningshemmelighetsloven?

Loven om vern av forretningshemmeligheter gir et selvstendig vern selv uten skriftlig avtale, men en taushetserklæring gjør det langt enklere å bevise hva som ble utlevert, når, og på hvilke vilkår. Den gir også partene mulighet til å avtale konsekvenser (som konvensjonalbot) som går utover det loven i seg selv gir.

Hvor lenge bør taushetsplikten vare etter at samarbeidet er avsluttet?

Det finnes ikke noe lovfestet standardsvar, men 2–5 år etter avsluttet samarbeid er vanlig i norsk forretningspraksis, avhengig av hvor sensitiv informasjonen er og hvor raskt den mister sin kommersielle verdi.

Kan vi kreve tilbakelevering av utlevert materiale dersom samarbeidet ikke blir noe av?

Ja, dette bør reguleres uttrykkelig i erklæringen. Uten en slik bestemmelse er det uklart om mottakende part har plikt til å returnere eller slette dokumenter, e-poster og andre kopier av den konfidensielle informasjonen.

Hva skjer dersom en part bryter taushetsplikten?

Den krenkede parten kan kreve erstatning for dokumentert økonomisk tap, og eventuelt påberope seg forretningshemmelighetsloven dersom informasjonen oppfyller lovens vilkår. Dersom partene har avtalt en konvensjonalbot, kan denne kreves uten at det er nødvendig å bevise tapets størrelse.